Europas greske opphav

Det gamle Hellas har gjort eit djupt inntrykk på det moderne Europa, både som historisk realitet og som myte. Den greske innverknaden på arkitektur, biologi, etikk, filosofi, fysikk, historieskriving, kunst,  litteratur, logikk, lovgjeving, matematikk, medisin, musikk,  politikk og psykologi har vore fundamental og omfattande.[1] Praktisk tala alle bøker om Europas historie - og ennå i…

Hellas og Europa før og nå, del IV: Det moderne Hellas, EU og eurokrisa

I tre innlegg har eg vist korleis arvegods frå det klassiske Hellas har påverka det moderne Europa. Men geopolitiske endringar gjorde at grekarane seinare fjerna seg frå den antikke arven og ikkje var med då det nye, vestleg sentrerte Europa voks fram. Sidan sjølvstendet omkring 1830 har Hellas gått ein lang og krokut veg tilbake til det liberale Europa…

Hellas og Europa før og nå, del III: Det greske bidraget til moderne europeisk politikk

  Det er ei hevdvunnen oppfatning at dei gamle grekarane “fann opp” politikk.[1] Den store britiske statsvitaren og historikaren Samuel Finer hevdar meir presist at dei ”revolusjonerte politisk teori og praksis.”[2] I følgje Finer kom dei med fire viktige innovasjonar i så måte: dei lanserte idéen om 1) statsborgaren (til forskjell frå undersåtten); 2) demokratiet;…

Hellas og Europa før og nå, del II: Det greske bidraget til europeisk identitet

 Dei gamle grekaranes bidrag til utforminga av moderne europeisk og vestleg identitet er langt større enn vi til dagleg innser, om enn indirekte. Den greske arven innan arkitektur, biologi, etikk, filosofi, fysikk, historieskriving, jus, kunst, litteratur, logikk, matematikk, medisin, musikk, politikk og psykologi har påverka moderne europeiske verdiar, normer og idéar på ein heilt grunnleggjande…