The Economist av 3. desember 2011 har som hovudoppslag ”Africa rising”. Leiarartikkelen kan lesast her. Gjennomgangstonen er optimistisk, men det er også ei rekke atterhald. Å gjera opp status kan bli ein diskusjon om ein skal leggja mest vekt på gode eller mindre gode utviklingstrekk. Det er opplagt at det har gått atskilleg betre i Afrika dei siste 15-20 åra, og svært mange av Economist sine poeng er gode og riktige. Likevel observerer eg følgjande:

•  The Economist skriv: ” Even allowing for the knock-on effect of the northern hemisphere’s slowdown, the IMF expects Africa to grow by 6% this year and nearly 6% in 2012, about the same as Asia”. Men i IMFs siste Regional Economic Outlook for SSA heiter det at IMF forventar gjennomsnittsveksten i SSA i 2011 å bli 5,25% og i 2012 5,75%. Og så heiter det: “In particular, our projection for 2012 is highly contingent on global economic growth being sustained at about 4 per cent” (mine uthevingar). I utdjupingsartikkelen presiserer Economist IMFs vekstanslag for 2012 til 5,75%, men skriv feilaktig at denne prognosen gjeld “[e)ven after revising downward its 2012 forecast because of a slowdown in the northern hemisphere.” IMF skriv tvert om at “If growth in advanced economies slows further and curtails global demand, the region’s ongoing expansion is likely to face significant headwinds, with South Africa and others that are more globally integrated likely to be affected the most”. Det er litt påfallande at Economist kjem med eit slikt oppslag om Afrika på eit tidspunkt då det er stor fare for eit stort tilbakeslag i global økonomi som uunngåeleg vil ramma også Afrika.
• I leiarartikkelen skriv Economist at “In 2000-08 around a quarter of Africa’s growth came from higher revenues from natural resources.” I utdjupingsartikkelen heiter det derimot at “Overall, though, only about a third of Africa’s recent growth is due to commodities.” Kjelder er ikkje oppgitt, så desse påstandane er vanskelege å sjekka. Men Economist sitt poeng er at inntekter frå råvareeksport er mindre viktige enn før for veksten i Afrika, noko som er bra. Men den figuren som The Economist sjølv viser støttar ikkje opp om påstanden. I African Economic Outlook 2011 av Afrikabanken m.fl. heiter det at “Africa’s recovery in 2010 and into 2011 has been largely driven by export volumes and commodity prices” (s. 23).
• Eit viktig poeng i vedlagte notat er nettopp at veksten i Afrika i stor grad har vore driven av høgare inntekter frå tradisjonell råvareeksport som er tatt ut i forbruk (derfor ”middelklasse”-vekst) heller enn investert i infrastruktur og i produksjonskapasitet høgare i verdikjeda (meir arbeidsintensiv, men også meir produktiv produksjon innan industri, tenester og landbruk). The Economist viser til at afrikansk produktivitet har auka, men skriv lite og ingenting om utviklinga når det gjeld industri (manufacturing), som er avgjerande for langsiktig utvikling. I African Economic Outlook heiter det at ”When compared to developing countries in Asia, Africa’s manufacturing sectors continue to lag behind. (….) There are a number of reasons for the relatively weak industrial activity in Africa. Infrastructure bottlenecks, unreliable power supply and red tape continue to be major constraints in many countries. Africa’s manufacturing firms are also facing fierce import competition, notably from emerging countries such as China. Furthermore, in resource-rich countries, the competiveness of non-mining sectors is weakened if commodity exports drive up the real exchange rate relative to that of their competitors (an effect known as Dutch-disease)” (ss. 24-25).
• The Economist viser til at inflasjonen i Afrika har falle (frå 22% på nittitalet til 8% det siste tiåret). Men IMFs siste Regional Economic Outlook peikar nettopp på nå stigande inflasjon, spesielt i det austlege Afrika, som eit urovekkande trekk. IMF anslar snittinflasjonen i Afrika i slutten av 2011 til 9,4%. IMF skriv under overskrifta ”Countries growing close to ’speed limits’”: “All indications are that many economies in the region are currently expanding at or near their highest rates of growth in many years. And with growth having been sustained at these elevated levels for several years now, supply constraints are emerging in a large number of these countries – mainly because investment levels remain low in many cases. Under these circumstances, it is important to recognize that the scope for further significant increases in demand growth without encountering supply bottlenecks or further increasing inflation is likely limited” (s. 11).
• The Economist har som gjennomgåande linje at folketilvekst (og migrasjon) er bra for økonomien, og det framkjem også her. Men dersom ein les nøye, ser ein at det også er mange atterhald som går på at dei stadig fleire unge i Afrika må få meiningsfullt arbeid, elles kan dei bli eit uroelement (jmf Nord-Afrika). Som Economist peikar på, er den svake utviklinga i den afrikanske utdanningssektoren og mangel på kvalifisert arbeidskraft ei alvorleg utfordring, særleg ettersom ein treng arbeidsintensiv industrialisering.

Konklusjon: Det globale økonomiske tilbakeslaget som truleg kjem vil visa i kva grad framgangen i Afrika framleis er avhengig av globale oppgangstider (evt. av kinesisk etterspørsel) og i kva grad han er blitt sjølvdriven/har ”tatt av”.